RASEBESKRIVELSE FOR  GRAND DANOIS

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland

Rasen forener gjennom sitt edle helhetsinntrykk reisning,

styrke og eleganse i en stor, kraftig og velproporsjonert

kroppsbygning. Gjennom substans sammen med edelhet,

harmonisk helhet, velproporsjonerte linjer samt et særdeles

uttrykksfullt hode virker den som en edel statue.

Tilnærmet kvadratisk kroppsbygning, spesielt gjelder dette

hannhunder. Kroppslengden (målt fra brystbenspissen til

sittebensknoken) skal ikke overskride mankehøyden med

mer enn 5% hos hannhunder og 10% hos tisper.

Vennlig, lojal og hengiven overfor eieren, spesielt overfor

barn. Reservert overfor fremmede. Selvsikre, uredde, lettdresserte

selskaps- og familiehunder ønskes, som ikke lett

provoseres og ikke er aggressive.

Hode: I harmoni med helheten. Langstrakt, smalt, markant,

uttrykksfullt, fint utmeislet (spesielt partiet under øynene).

Avstanden fra nesebrusk til stopp og fra stopp til nakkeknølen

skal være så lik som mulig. Neseryggen og skallen skal være

parallelle. Sett forfra må hodet virke smalt, med så bred

neserygg som mulig.

Skalle: Øyebrynsbuene godt utviklet uten å være fremtredende.

Svakt fremtredende nakkeknøl.

Stopp: Tydelig markert.

Nesebrusk: Godt utviklet, mer bred enn rund og med store nesebor. Sort,

unntatt hos sort-hvite (harlekinfargete) hunder, hvor sort

nesebrusk er ønskelig, dog tolereres ufullstendig pigmentert

eller upigmentert nesebrusk.

Snuteparti: Dypt og helst firkantet (skvært).

Lepper: Godt markert leppevinkel. Mørkt pigmenterte, men hos

harlekinfargede hunder tillates ufullstendig pigmenterte eller

kjøttfargede lepper.

Kjever/tenner: Godt utviklede og brede kjever. Kraftig, sundt saksebitt,

komplett tannsett.

Kinn: Muskulaturen kun svakt antydet, ikke sterkt utviklet.

Øyne: Middelsstore, mandelformete, så mørke som mulig, med et

livlig, vennlig og klokt uttrykk. Hos blå hunder er lysere farge

tillatt. Hos harlekinfargete er lyse eller forkjelligfargete tillatt.

Stramme øyelokksrender.

Ører: Naturlig hengende, høyt ansatt, middels store. Fremre

ørekant tett inntil kinnene.

Lang, tørr, muskuløs, velutviklet i overgangen til kroppen og

lett avsmalnende mot hodet, god nakkebue og reisning.

Skulder: Muskuløs. Langt, skråttstilt skulderblad. Vinkel mellom

skulderblad og overarm ca. 100-110°.

Overarm: Kraftig og muskuløs, godt tilliggende. Noe lenger enn

skulderbladet.

Albue: Verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Kraftig, muskuløs, helt rett sett både forfra og fra siden.

Håndrot: Kraftig, fast, overgangen til underarmen knapt merkbar.

Mellomhånd: Kraftig. Rett sett forfra, sett fra siden ubetydelig vinklet.

Poter: Runde, høyt velvete og godt sluttede (kattepoter). Korte

negler, kraftige, så mørke som mulig.

Overlinje: Nesten rett, skråner jevnt bakover.

Manke: Det høyeste punktet på den kraftige kroppen, dannes ved at

skulderbladstoppen når over ryggtaggene.

Rygg: Kort og stram.

Lend: Svakt velvet, bred, meget muskuløs.

Kryss: Bredt, meget muskuløst, svakt skrånende fra hoftebenskammen

til haleansatsen og går umerkelig over i denne.

Bryst: Utpreget forbryst, god bredde.

Når til albuene. Godt velvet,

ribbena går langt bakover.

Underlinje/buk: Godt opptrukket, sammen med brystkassens underlinje

dannes en vakker oppsvinget bue.

Når til hasen. Høyt ansatt, bred ved roten og jevnt

avsmalnende mot spissen. Bæres hengende med naturlig

bøy i hvile, når oppmerksom eller i bevegelse bæres lett

oppoverbøyet (sabelformet), dog ikke over rygglinjens

forlengelse.

Helhetsinntrykk: Kraftig muskulatur som gir kryss, hofter og lår bredde og

runding. Sett bakfra er de kraftige, velvinklete bakbena

parallelle med forbena.

Lår: Langt, bredt, meget muskuløst.

Knær: Kraftige, plassert nesten loddrett under hoftebenet.

Underlår: Muskuløst, langt, nesten samme lengde som lårbenet.

Haser: Kraftige og stabile, verken inn- eller utoverdreide.

Mellomfot: Korte, kraftige, står nesten loddrett mot bakken.

Poter: Runde, høyt velvete og godt sluttede (kattepoter). Korte

negler, kraftige, så mørke som mulig.

Harmoniske, smidige, jordvinnende, lett fjærende, parallelle

sett for- og bakfra.

Stramt tilliggende, godt pigmentert hos ensfargede. Hos

harlekinfargede hunder motsvarer pigmentfordelingen oftest

tegningene.

Hårlag:

Meget kort og tett, glatt og glinsende.

Farge:

Tre fargegrupper: Gul og tigret; harlekin og sort; blå

Gul:

Tigret:

Lys til dyp gullgul, sort maske ønskelig.

Små hvite tegninger på bryst og tær ikke ønskelig.

Grunnfargen fra lys til dyp gullgul, med sorte, helst

jevne og klare tverrstriper. Sort maske ønskelig.

Små hvite tegninger på bryst og tær ikke ønskelig.

Harlekin:

Sort:

Blå:

Sort-hvit flekket (såkalt tigerdogge). Ren hvit

grunnfarge, helst uten stikkelhår, med lakksorte

uregelmessige flekker med revne konturer jevnt

fordelt på kroppen. Grå eller brunlige flekker ikke

ønskelig.

Lakksort, hvite tegninger tillatt. Her regnes også

såkalt manteltegnet (kappe), der det sorte skal

dekke kroppen og hvitt kan forekomme på snute,

hals, bryst, buk, ben og halespiss; også hvit

grunnfarge med store, sorte flekker (Plattenhunde)

Ren stålblå, hvite tegninger på bryst og poter

tillatt.

Mankehøyde: Hannhunder: minst 80 cm

Tisper: minst 72 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Manglende kjønnspreg, uharmonisk, for lett, for tung.

− Manglende selvsikkerhet.

− Ikke parallelle linjer i hodet, eplehode, kegleformet hode,

for lite stopp, for kraftig kinnmuskulatur.

− Spisst snuteparti, for små eller for hengende lepper,

konkav/konveks neserygg eller ørnenese.

− Alle avvikelser fra fullstendig saksebitt. Uregelmessige

fortenner, for små tenner, tangbitt. Mangel av P1 i

underkjeven tolereres.

− Slappe øyelokk, for rød blinkhinne. Lyse, stikkende gule

øyne, vannblå eller ulikfargede øyne hos ensfargede.

Øyne som sitter for langt fra hverandre, skråstilte øyne,

utstående eller dyptliggende.

− Ører for høyt eller for lavt ansatt, til siden utstående eller

flatt tilliggende.

− Kort, tykk hals, hjortehals, halshud.

− Ryggen for lang, svai, overbygget.

− Karpelend.

− For rett eller for avfallende kryss.

− Halen for kraftig, for lang eller for kort, for lavt ansatt. For

høyt båret over rygglinjen, krokete, ringlet eller båret til

siden. Oppslått, fortykket i spissen eller kupert*. Langpelset.

− Flate eller tønneformete ribben, manglende brystbredde

eller -dybde, for sterkt fremtredende brystben.

− For dårlig opptrukket buklinje, utilstrekkelig opptrukne jur.

Norsk Kennel Klub 6

− Forbena ikke tilstrekkelig vinklet. Dårlig benstamme, svak

muskulatur. Ikke loddrette forben. Bøyet underarm.

Fortykkelse i eller over håndleddet. Betydelig ettergivende

eller koder over i håndleddet. For svak eller for steil

mellomhånd.

− Steilt skulderblad, ikke stram skuldermuskulatur,

for grov skulder.

− Løse, inn- eller utoverdreide albuer.

− For liten eller for overdreven bakbensvinkling.

Kuhaset, trang eller hjulbent. Ustabile eller fortykkete haser.

− Poter flate, lange, sprikende.

− Bevegelser som ikke er jordvinnende, ufri aksjon, ofte

forekommende eller stadig passgang, manglende

overensstemmelse mellom for- og bakbensaksjon.

− Dobbel eller matt pels.

− Farger:

Gul: Gulgrå, gulblå, isabella eller skittengul.

Tigret: Bunnfarge sølvgrå eller isabellafarget, utvasket

tigrering.

Harlekin: Blågrå stikkelhåret bunnfarge, større andel

gulgrå eller blågrå flekker.

Sort: Gul, brun eller blåsort farge.

Blå: Gul eller blåsort farge.

− Skyhet.

− Overbitt, underbitt, tangbitt.

− Ektropion, entropion.

− Krokhale.

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Leverfarget nesebrusk.

− Kløvet nesebrusk.

− Farger:

Gule eller tigrete: med hvitt bliss, hvit halskrave, hvite

poter eller sokker og hvit halespiss.

Blå: med hvitt bliss, hvis halsring, hvite sokker eller hvit

halespiss.

Harlekin: Hvit uten sorte flekker (albinos) samt døvhet;

såkalt porselenstigret som har overveiende blå, grå, gule

eller tigrete flekker; såkalt gråtigret som har grå bunnfarge

og sorte flekker.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 15. oktober 2001

Kilde NKK/FCI & NGDK